For ansatte som har varebil klasse 2 (grønne skilt) eller lette lastebiler (maks 7500 kg), er det egne regler for beregning av den skattepliktige fordelen. Disse reglene gir en rimeligere beskatning for den ansatte.
For å kunne benytte seg av reglene for yrkesbiler er det krav om tjenstlig behov for den type bil.
Årsaken til en rimeligere beskatning for de ansatte med slike biler, er at yrkesbiler normalt sett blir brukt mindre privat enn vanlige biler.
Arbeidsgiver kan velge mellom ulike måter å beregne den skattepliktige fordelen på:
Ved redusert standardfordel (standardmodell med bunnfradrag)
Ved individuell verdsettelse
Redusert standard fordel
Den ansatte skattlegges etter en sjablongregel, basert på listepris som ny.
Listeprisen reduseres med et bunnfradrag før skattepliktig fordel beregnes.
Ikke krav om elektronisk kjørebok
Den reduserte standardfordelen blir ytterligere redusert dersom bilen er over 3 år.
Det er ingen ekstra reduksjon for el-bil
Individuell verdsettelse
Den ansatte skattlegges for faktisk privatkjøring etter sats pr km.
Krav om elektronisk kjørebok
Bilens alder har ingen betydning
Nå vet du litt om fri bil på yrkesbiler
CEO Monica E. Norum
Trenger du hjelp og råd?
Book en time nå eller ring 41567522 så er du i gang!
Ansatte Som får bil stilt til disposisjon fra arbeidsgiver og bruker denne privat, skal skattlegges for den private fordelen. Dette gjelder uavhengig av om den ansatte har behov for bil til jobben eller ikke. Skattleggingen skjer etter en sjablongregel. Skattepliktig fordel tar utgangspunkt i bilens listepris som ny tillagt eventuelt ekstrautstyr.
Optima Regnskap anbefaler at det inngås en firmabil avtale som viser eierforhold, hva som inngår av kostnader og ansvar rundt bilen.
Er bilen eldre enn 3 år, reduseres listeprisen før skattepliktig fordel beregnes. Også for el-biler/hydrogenbiler (men ikke hybridbiler) og ved særlig omfattende yrkeskjøring, det vil si yrkeskjøring på over 40.000 km pr år, reduseres fordelen
Fri bil – hvilke kostnader inngår i sjablongen
Alle bil kostnader kan inngå i standardfordelen, men dette kan begrenses i firmabilavtalen.
Eksempler på hva som beregnes som bil kostnad:
Drivstoff (også lading av elbil)
Forsikring
Reparasjoner
Service
Eksempler på hva som ikke beregnes som bil kostnad:
Bompenger
Fergebillett
Piggdekkavgift
Parkering
Trenger du hjelp og råd?
Book en time nå eller ring 41567522 så er du i gang!
STATENS REISEREGULATIV OG SKATTEFRIE SATSER FOR 2020
Reiseregulativet er foreløpig ikke endret, men de trekkfrie satsene er endret med virkning fra 1. januar 2020. Reise og diett I utgangspunktet står arbeidsgiver og arbeidstaker fritt til å avtale godtgjøring for kost og losji på reiser i forbindelse med arbeid. Det er imidlertid klare regler for hva som kan utbetales uten å trekke skatt av det (trekkfritt). Personlig næringsdrivende får kun fradrag for dokumenterte utgifter til kost og losji.
Dekning av reiseutgifter for ansatte Har du arbeidstakere som reiser i yrket, er det viktig å ha en avtale på hvordan de skal få dekket sine kostnader i forbindelse med reisen. Det er flere måter å dekke reiseutgifter på. Arbeidsgiver kan for eksempel: dekke faktiske utgifter (utgiftsrefusjon) dekke utgifter etter Skattedirektoratets trekkfrie forskuddssatser (utgiftsgodtgjørelse) dekke utgifter etter egne avtaler, for eksempel statens reiseregulativ (utgiftsgodtgjørelse) en kombinasjon av de ovennevnte
Har du flere ansatte som reiser i forbindelse med arbeidet kan det være lurt å investere i et reiseregningsprogram. Skatteforskriften om yrkesreise/arbeidsreise Skattebetalingsforskriften om utgiftsrefusjon Dekke faktiske utgifter (utgiftsrefusjon) Faktiske utgifter i forbindelse med reise i yrket kan dekkes skattefritt når det foreligger dokumentasjon for utlegget (kvittering). Navn og formål med reisen må stå på kvitteringen eller på vedlegg til denne. Dette vil for eksempel gjelde utlegg til fly, hotell, taxi og lignende. Bompenger kan utbetales uten at det foreligger kvittering, men må da dokumenteres med en reiseregning. Parkering dokumenteres med kvittering. Hvis en arbeidsgiver dekker utgifter til mat etter regning, har arbeidstakeren ikke krav på diettpenger. Skattebetalingsforskriften om utgiftsrefusjon Døgndiett – reiser med overnatting På reiser med overnatting er stedet der overnattingen skjer (type losji) avgjørende for hva som kan utbetales i trekkfri kostgodtgjørelse. For at reisen skal anses som en reise med overnatting må den ansatte tilbringe mer enn fem timer av natten utenfor hjemmet. I denne sammenheng anses natt som tiden mellom klokken 22.00 og 06.00.
Beregning av døgn: Et døgn varer i 24 timer fra reisens starttidspunkt. Reiser som varer mer enn 6 timer inn i nytt døgn gir rett til full døgndiettsats etter samme sats som siste døgn. Reiser som varer under 6 timer inn i nytt døgn gis det ingen godtgjørelse for. Skatte-ABC om merkostnader ved kost og losji ved overnatting utenfor hjemmet (Skatteetaten) Dagdiett – reiser uten overnatting På reiser uten overnatting kan det trekkfritt utbetales dagdiett etter Skattedirektoratets satser, så lenge oppdragsstedet er mer enn 15 km fra reisens utgangspunkt, og reisen varer mer enn 6 timer. Det er imidlertid en forutsetning at arbeidstakeren har merkostnader til kost i forbindelse med reisen. Ansatte som har reise- og transportoppdrag som en del av sitt ordinære arbeid vil normalt ikke ha merkostnader til kost i arbeidet, og har derfor ikke krav på dagdiett. Dette gjelder for eksempel sjåfører, flybesetning, mannskap på båter og lignende.
Måltidstrekk Det skal gjøres trekk i diettgodtgjørelsen hvis ett eller flere måltider dekkes etter regning eller er påspandert. Trekket foretas i prosent av den aktuelle diettgodtgjørelsen, og gjelder både for dagsreiser og reiser med overnatting. Trekk for frokost – 20 prosent Trekk for lunsj – 30 prosent Trekk for middag – 50 prosent Måltidsfradrag skal kun trekkes fra når måltidet er fullverdig. Det vil si at man kan spise seg normalt mett. Flymat er for eksempel ikke regnet som et fullverdig måltid.
Trenger du hjelp til lønn og reiseregninger? Ta kontakt i dag:
Monica E. Norum monica@optimaregnskap.no Tlf 41567522
Årsoppgjør er en totaloversikt over bedriftens stilling ved årsslutt den 31.12.xx
Den viser både resultatet over inntekter og kostnader, samt balansen som viser eiendeler og gjeld og egenkapital.
Årsoppgjøret er inndelt i to ulike deler.
Det offisielle regnskapet med Noter, evt. Årsberetning( ikke pliktig for små foretak), og Revisjonsberetning (for de som er pliktige). Denne sendes til Brønnøysund. Skattemelding, med tilhørende skatteskjema som for eksempel næringsoppgaven, avskrivningsskjema mm.
Alle AS må utarbeide både Årsregnskap med noter og skattemelding med næringsoppgave.
Når det gjelder ENK så er ikke de pliktig å sende inn årsregnskap med mindre de blir å betrakte som store foretak.
Hvilke forberedelser må man gjøre?
Nedenfor finner du noen punkter som du bør kontrollere før du eventuelt lager et årsoppgjør.
Se etter at alle fakturaer er mottatt fra leverandør og bokført. Alle utgående fakturaer skal være bokført. Finnes det en opptjent men ikke fakturert inntekt som ikke er laget faktura på? Ja da må det avsettes i regnskapet for denne inntekten. Finnes det tilsvarende kostnader som hører til det året men ikke faktura er registrert? ja da bør det avsettes for dette i regnskapet. Har du varelager? da må varelagerlisten (opptelt varelager) og regnskapet stemme overens. Avstemming bank, bank i regnskapet skal stemme med det som er inne på kontoen i banken. Avstemming merverdiavgift, regnskapet skal stemme med det innsende til skattemyndighetene Avstemming lønn, skatt og aga skal skal stemme med det som er innsendt til skattemyndighetene.
Hva skal den inneholde? Et årsregnskap skal inneholde resultat https://lovdata.no/lov/1998-07-17-56/§6-1a fra regnskapet, og den skal inneholde balanse https://lovdata.no/lov/1998-07-17-56/§6-1a fra regnskapet. Den skal inneholde noter https://lovdata.no/lov/1998-07-17-56/§6-1a
Alle skatte skjemaene, Skattemelding og næringsoppgave og eventuelle andre skatteskjemaer.
Hvem må lage et årsoppgjør? Alle firmaer som er registrert i Brønnøysund som et AS.
Enkeltpersonforetak som driver næring (omsetter for mer enn kr 50.000) skal sende inn skattemelding og næringsskjema, ikke årsoppgjør da de blir lignet som en privatperson som driver næring. Alt han eier blir lignet under ett, ikke bare det firmaet eier slik det er i et AS
Hva skjer om jeg ikke sender inn årsoppgjør?
Plikten til å sende inn årsoppgjør fremkommer i Regnskapsloven https://lovdata.no/lov/1998-07-17-56/§8-2
Om du er forsinket kommer du til å få Forsinkelsesgebyr https://lovdata.no/lov/1998-07-17-56/§8-3
“Dersom årsregnskap, årsberetning, revisjonsberetning eller oversendelsesbrev som skal sendes til Regnskapsregisteret, ikke er avsendt før 1. august i året etter regnskapsåret, eller dersom det etter denne fristen hefter mangler ved innsendte dokumenter som nevnt etter nærmere regler fastsatt av departementet, skal den regnskapspliktige betale forsinkelsesgebyr inntil innsendingsplikten er oppfylt eller mangler er rettet, men ikke for mer enn 26 uker. Er regnskapsåret avsluttet på en dato fra 1. januar til 30. juni, er fristen etter første punktum 1. februar. Forsinkelsesgebyr ved innsendingsplikt etter § 8-2 annet ledd påløper ikke før tidligst en måned etter at det utenlandske foretaket skal offentliggjøre årsregnskapet i henhold til reglene for dette i hjemstaten. Departementet kan i forskrift utsette fristene etter første og annet punktum med inntil en måned, og gi andre regler om forsinkelsesgebyr. Dersom påløpt forsinkelsesgebyr ikke betales innen tre uker etter påkrav fra Regnskapsregisteret, svarer den regnskapspliktiges styremedlemmer solidarisk for påløpt gebyr. Har ikke den regnskapspliktige styre, svarer deltakerne eller medlemmene og daglig leder solidarisk for gebyret. Solidarskyldners ansvar etter dette ledd er begrenset til gebyr påløpt fram til vedkommende fratrådte sitt verv. Regnskapsregisteret kan helt eller delvis ettergi forsinkelsesgebyret, dersom det blir gjort sannsynlig at innsendingsplikten ikke er overholdt som følge av forhold utenfor den regnskapspliktiges kontroll eller dersom særlige rimelighetsgrunner tilsier det. Regnskapsregisteret kan helt eller delvis frita personer fra solidaransvar etter annet ledd i samsvar med reglene for ettergivelse av gebyr.”
Betaler ikke gebyret innen tre uker blir hele styret ansvarlig for denne boten.
Hvor dyrt kan det bli?
Forsinkelsesgebyret løper i maksimalt 26 uker og utgjør da 60 944 kroner. Rettsgebyret, som nå er på 1 172 kroner, avgjør hvor stort forsinkelsesgebyret blir. Beregningen av forsinkelsesgebyret Ett rettsgebyr per uke, de første 8 ukene. To rettsgebyr per uke, de neste 10 ukene. Tre rettsgebyr per uke, de siste 8 ukene. Beregningen starter første dag etter innsendingsfristen. Påbegynt uke regnes som hel uke.
Forsinkelsesgebyret kan bli 60 944 kroner.
Sørg for at dette ikke skjer deg.
Trenger du hjelp til årsoppgjør? Ta kontakt i dag:
Monica E. Norum monica@optimaregnskap.no Tlf 41567522
This website uses cookies to improve your experience while you navigate through the website. Out of these cookies, the cookies that are categorized as necessary are stored on your browser as they are essential for the working of basic functionalities of the website. We also use third-party cookies that help us analyze and understand how you use this website. These cookies will be stored in your browser only with your consent. You also have the option to opt-out of these cookies. But opting out of some of these cookies may have an effect on your browsing experience.
Necessary cookies are absolutely essential for the website to function properly. This category only includes cookies that ensures basic functionalities and security features of the website. These cookies do not store any personal information.
